Løsninger for arbeidsinkludering: Hva fungerer, og hva må bedres?
Arbeidsinkludering har blitt et viktig tema på den politiske agendaen, men hvordan omsetter vi gode intensjoner til praktiske løsninger? Under Arendalsuka 2024 samlet vi arbeidsgivere, arbeidstakere og eksperter til en panelsamtale i Frivillighetsteltet for å utforske nettopp dette spørsmålet.
Av Håvard Paulsen
Publisert [3/9 2024]
Panelsamtalen, arrangert i samarbeid med Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, tok for seg både utfordringer og muligheter innen arbeidsinkludering – med et særlig fokus på hva arbeidsgivere trenger for å lykkes.
Arbeidsgivers perspektiv: Hva trenger de for å inkludere?
Det er bred enighet om at personer som skal tilbake til arbeidslivet trenger støtte og oppfølging. Men hva med arbeidsgiverne? Har de systemene og ressursene som trengs for å inkludere ansatte med psykiske helseutfordringer?
"Dessverre opplever mange arbeidsgivere at systemet ikke er rigget for deres behov," påpekte en av paneldeltakerne. "De står ofte alene med ansvaret for tilrettelegging, uten tilstrekkelig støtte fra NAV eller andre aktører."
Her trakk paneldeltakerne fram nødvendigheten av:
Tydelig og tilgjengelig veiledning for arbeidsgivere om inkludering og tilrettelegging.
Tettere samarbeid mellom arbeidsgivere og støtteapparatet, som NAV, helsevesenet og ideelle aktører.
Lavere terskel for å få hjelp, inkludert økonomiske insentiver for bedrifter som inkluderer.
Snubletråder i systemet
Blant temaene som ble diskutert, var de mange byråkratiske hindrene som gjør det vanskelig å inkludere mennesker i arbeidslivet. Deltakerne løftet fram utfordringer som:
Lang saksbehandlingstid og komplekse regelverk.
Manglende fleksibilitet i tilretteleggingsordninger.
Uklare roller og ansvar mellom ulike aktører.
"Det er ikke bare de som står utenfor arbeidslivet som møter hindringer – arbeidsgivere står også overfor et uoversiktlig system som gjør det vanskelig å inkludere," sa en annen deltaker.
Gode løsninger fra praksis
Til tross for utfordringene finnes det suksesshistorier som viser hvordan arbeidsinkludering kan lykkes. Flere paneldeltakere delte erfaringer fra samarbeid med Fontenehus, NAV og andre ideelle aktører.
Et nøkkelpoeng var hvordan lavterskeltiltak som Fontenehus-modellen skaper trygghet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. "Fontenehuset har vært en uvurderlig samarbeidspartner," sa en arbeidsgiver i panelet. "De gir ikke bare støtte til den ansatte, men veileder også oss som arbeidsgivere i hvordan vi kan legge til rette på en god måte."
Hva må til for å lykkes?
Panelsamtalen pekte på flere tiltak som kan bidra til bedre arbeidsinkludering:
Styrket støtte til arbeidsgivere: Rådgivning og oppfølging som gjør det enklere å inkludere ansatte med utfordringer.
Forenkling av byråkrati: Et mer smidig og fleksibelt system som møter arbeidsgiveres behov.
Økt samarbeid på tvers av sektorer: Bedre samspill mellom offentlige, ideelle og private aktører for å skape helhetlige løsninger.
Økonomiske insentiver: Tilskudd og støtteordninger som gjør det attraktivt å satse på inkludering.
Fra ord til handling
Arbeidsinkludering handler om mer enn gode intensjoner – det krever politisk vilje, tilpassede løsninger og tett samarbeid mellom alle aktører. Panelsamtalen på Arendalsuka 2024 viste at det finnes gode eksempler å bygge videre på, men også at vi har en vei å gå for å sikre at systemet fungerer i praksis.
For å lykkes må vi tørre å tenke nytt, lytte til både arbeidsgivere og arbeidstakere, og investere i tiltak som gir resultater på lang sikt.
Vil du vite mer om hvordan Fontenehus jobber med arbeidsinkludering?
Kontakt oss for mer informasjon.